Foto: Vegard Lien Bønøgård, Mitt Kongsvinger
I dag et par dager etter at KIL spilte 0-0 i Bergen, er dagen for å begynne å reflektere litt på hva man har vært med på denne høsten.
For noen serierunder siden avskrev alle, inkludert meg, KIL i forhold til direkte opprykk. På det meste var laget 10 (ti) poeng bak Start som frarøvet Kongsvinger Eliteserieplassen i siste serierunde. Opphentingen i seg selv har vært en formidabel prestasjon, men resultater i fotball er ferskvare, vi husker som regel den siste kampen.
Men denne kommentaren skulle ikke handle så mye om kampen lørdag den 8. november, men om banens beste denne lørdag. KIL Supporterne hadde mobilisert og var flere 100 på kortsiden. De startet å synge i god tid før kampen, og holdt det gårende til en god stund etter at dommeren hadde blåst av kampen. Det er slik vi liker å se fotballsupportere, men som vi har sett alt for lite av denne sesongen.
Samtidig som fotballfeberen har bragt fram det beste i oss de tre siste serierundene, så er det likevel ikke det som imponerte denne fotballkommentatoren mest. På flyturen hjem opplevde jeg kanskje det som utgjør vendepunktet og som kan ha startet en mental omstillingsprosess hos spillerne.
Selve flyturen var av det rolige slaget, mange hadde nok med å reflektere over det som hadde skjedd og det var mange som hang med hodet av både spillere, ledere og andre folk fra Kongsvinger. Men så, da flyet har landet på Gardermoen, startet noen KIL supportere å synge sangen de gjentok mange ganger i løpet av lørdagens oppgjør. Noe om at «Gjemselund skal stå på hue, når Vinger rykker opp igjen.» Først forsiktig, så mer høylytt og til slutt så høyt at man fikk tilsnakk av flyets betjening.
Der og da kunne man se at smilene begynte å komme tilbake hos flere av spillerne, fordi de følte at de som er mest glad i det de gjør ute på den grønne firkanten fortsatt var med dem. Akkurat dette er noe jeg tror kan være med på å omstille hodene mot den første kvalifiseringskampen den 30. november. KIL har slått både Egersund og Aalesund på Gjemselund i år, og vi spilte uavgjort mot Ranheim. Det gjør meg sikker på at vi har en fair sjanse til å spille kvalikfinaler på borte og hjemmebane i desember.
